Nytt fra Fremtiden bor hos oss

NETTVERKSSAMLING OG NETTVERKSGRUPPEMØTE
 

Onsdag 26. mars kl 17.00-20.00 inviterer vi til Nettverkssamling i Grønland kirke. Hold av datoen! 

Samlingen er todelt, med et felles måltid imellom. Alle er velkommen til den første delen og felles måltid. Etter mat starter Nettverksgruppemøte. Dette er en mer formell del, hvor det er inntil to representanter fra hver menighet som har stemmerett. Her behandles saker som kommer inn, årsrapport, budsjett og ikke minst valg til styret.

Silje Kivle Andreassen er leder av valgkomiteen, og de har allerede mange navn på blokka. Ble du ikke spurt, og kjenner at du har veldig lyst til å være med i styret, så ta kontakt med Silje. Har dere innspill til saker som kan behandles av Nettverksgruppemøtet, så send det inn til styret innen torsdag 20. februar.

Sakspapirer sendes ut i god tid før møtet. 
 
Om medlemsmenighetene fra Bergen og Tronheim ønsker å gjøre en "heldag" ut av dette, er det flere menigheter i Oslo som kan legge til rette for besøk i sine respektive kirker, og erfaringsdeling lokalt. Ta kontakt med oss om dette er ønskelig for dere.

Påmelding til nettverkssamling sendes til fbho@kirken.no innen 19. mars. Dersom dere reiser langt, dekker vi reiseutgifter og overnatting.

KNAKK DERE ÅRETS JULENØTT?

Bildet er av barn fra skolegudstjeneste i Stovner kirke:
Foto: Anniken C. Mohr, Klassekampen

Tekst av Elise Gillebo, sokneprest i Høybråten, Fossum og Stovner 

Før jul blomstret debatten om skolegudstjenester opp i kjent stil. Den blomstret kanskje mer enn noen gang i og med den nye opplæringsloven som trådte i kraft høsten 2024 med innføring av det såkalte ‘forkynnelsesforbudet’. Vi kunne lese om både tradisjonelle og nye varianter av skolegudstjenesten i alt fra Klassekampen til dokument.no. Skolegudstjenester ble utropt til kirkens julenøtt – hvordan skulle vi knekke den i år?

Mange av menneskemøtene som skjer i våre kirker i løpet av en vanlig uke handler om tillitsarbeid og relasjonsbygging. Skolegudstjenesten føyer seg inn i dette arbeidet, men utfordrer oss kanskje i større grad enn mye av det andre arbeidet vi gjør til å manøvrere som kirke i det livssynåpne landskapet på en klok og dynamisk måte. Så ja, kanskje den er ei lita nøtt?

Hvor landet din menighet julen 2024? Medførte den nye opplæringsloven ett brudd eller mer samtale med skolene? Hvordan opplever dere tilliten i samarbeidet? Prøvde dere noe nytt sammen? Heter det fortsatt skolegudstjeneste hos dere eller har skole-kirkesamarbeidet tatt ny form? På FBHOs neste nettverkssamling, ønsker vi å legge til rette for lavterskel erfaringsdeling fra din lokale menighet. Det vil bli god tid til samtale. Kanskje siver det noen gode idéer til overflaten? Kanskje ser vi at vi jobber med de samme utfordringene selv om det livssynsåpne landskapet ikke er helt likt over alt? Kanskje er det det noe av det samme som ikke funker helt flere steder? Vi håper du vil bli med i samtalen og dele dine erfaringer når vi møtes igjen til nettverkssamling i slutten av mars.

AKKULTURASJON I KIRKEN
Eldrid Brekke, diakon i Grorud menighet og sertifisert Flexid-kursholder

"I 1990 var 4 % av befolkningen innvandrere. I 2023 er nesten 1 av 5 er innvandrere eller etterkommere av innvandrere. Endringene har skjedd veldig fort. For fort til at utdanningssystemer og tjenesteapparatet har klart å følge med. Majoriteten av dem som jobber i skolen, politiet, barnevernet, helse- og familietjenester har lite erfaring og lite eller ingen utdanning i kulturmøter. Det kan være vanskelig å «zoome ut» og se hva som er i sekken til dem de møter."  (ppt fra Flexid)

Dette sitatet er hentet fra en slide i Stiftelsen Flexid sin undervisning. Det de beskriver kan vi vel også si om medlemmer av den norske kirke. Jeg tenker at det også gjelder for mange områder hvor menigheter i FBHO holder til. Selv om det kan være stort mangold på gudstjenester og i ulike aktiviteter gjennom uken, vil selve kulturen og tradisjonene i menighetene være norsk tradisjoner.

Veldig få ønsker at de som kommer fra andre land skal assimileres inn i våre menigheter. Vi snakker varmt om integrering. Hva betyr det for våre menigheter, at mennesker integrerer seg? Jeg tenker at det betyr at vi må gi litt slipp på at våre felleskap kun skal inneholde norske tradisjoner. Det vil koste litt. FBHO i Sverige snakker om der det skaver. Jeg tenker kanskje det vil føles litt som om det lugger litt. Det kan være at vi har annerledes musikk i gudstjenesten. Eller bruk av ulike språk. Der det også kan «skave» er i forhold til høflighetstradisjoner. Høflighet er veldig viktig i alle kulturer, men det kan skape mye stress og negative følelser når vi opplever folk som uhøflige. Ett eksempel er ordet takk. I flere ikke-vestlige kulturer, er det ikke vanlig å si ordet takk. Takken utrykkes på mange andre måter. Hvis vi kun venter på selve ordet takk, vil det fort kunne bli misforståelser.

Vi i FBHO kan få være foregangsmenigheter. Vi kan vise at det går an å møtes på midten. Menneskelige relasjoner handler om å gi og å ta. Vi kan få romme både norske tradisjoner og nye måter å gjøre ting på. Det vil bety at i møte med mangfoldet vil vi også endre oss. Dette har ett ord: Akkulturasjon. Det er en type kulturell endring som skjer i møtet mellom to kulturer som tidligere var separate og selvstendige. Gjennom nær og vedvarende kontakt oppstår gjensidig utveksling og omtolkning av elementer som språk, klesdrakt, ritualer, organisering og så videre.

Hvordan ser akkulturasjon ut i DnK? Når vi skal møte noen på midten, gi litt avkall på hva vi liker og dele byrden med de som kommer fra andre kulturer, kan vi kjenne på det som kalles akkulturasjonsstress. Det er slitsomt. Det "skaver». Det kan gjøre vondt. Likevel er det ingen vei utenom. For nettopp her tror jeg at vårt nettverk kan vise vei. Vi vet at det er mange som har måttet kjenne på stresset over å ikke forstå norsk kultur, eller over å savne egne tradisjoner. Vi kan bidra til å minske det stresset, ved å ta vår del av det. 

Vi er heldige som får være kirke på steder hvor det er et stort mangfold, og får utforske dette sammen. Det er en slik kirke jeg vil være med i.